Testopptaket blir hoppet over eller kuttet kort
Den vanligste feilen jeg ser hos deltakerne, er at testopptaket regnes som en formalitet. Man trykker opptak, sier noen setninger og går videre. Det som egentlig bør testes, kommer først etter en halvtime i hovedopptaket: at begge mikrofonene faktisk blir tatt opp som egne spor, at kameraet ikke slår seg av etter en viss tid, og at disken har plass til hele økten.
Sett av ti til femten minutter før gjesten kommer, og la testen ligne på den ekte økten. Snakk i vanlig stemmestyrke, ta en slurk vann, flytt deg litt i stolen. Spill deretter av filen i hodetelefoner, ikke bare på laptopens høyttaler. Lytt etter knatring, ulike nivåer mellom stemmene og lyd som lekker fra den ene mikrofonen til den andre.
Når testen er ferdig, slett den ikke med en gang. Gi filen et tydelig navn og legg den i prosjektmappen, så vet operatøren senere hva slags utstyr og innstillinger som ble brukt.
- Test med samme utstyr og samme plassering som i selve opptaket
- Hør gjennom hele filen, ikke bare de første sekundene
- Sjekk at hvert spor ligger i egen fil
Sjekklisten finnes bare i hodet ditt
Mange har en slags rutine, men den er aldri skrevet ned. Det fungerer til den dagen du er stresset, gjesten kommer ti minutter for tidlig, og du glemmer å slå av varslinger på maskinen. En skriftlig sjekkliste tar bort behovet for å huske, og lar deg bruke oppmerksomheten på samtalen.
Hold listen kort nok til å bli brukt. Del den gjerne i tre: før gjesten kommer, rett før opptak og rett etter opptak. Hver del bør få plass på én side, og den skal henge der du faktisk sitter, ikke ligge i en mappe på datamaskinen. Kryss av med penn, så ser du hva som er gjort.
Etter noen økter oppdager du hva som stadig går galt hos deg, og da legger du til det punktet. Listen skal leve, men aldri bli lengre enn at den kan gås gjennom på fem minutter.
- Del listen i før, under og etter opptak
- Heng den synlig ved opptaksplassen
- Legg til punkter når noe går galt to ganger
Filer uten navn, mapper uten system
Overleveringen svikter ofte på noe som virker banalt: filnavn. En operatør som mottar ti filer som heter «Ny opptak 3» og «Untitled final», bruker tid på å gjette hva som hører sammen, og gjetter av og til feil. Bestem navnemønsteret før første opptak, for eksempel episodenummer, dato og hvem eller hva sporet inneholder.
Samme tenkning gjelder mappestrukturen. Ha én mappe per episode, med undermapper for video, lydspor, grafikk og notater. Da vet alle som åpner prosjektet hvor de skal lete, også du selv om tre måneder.
Husk å kopiere filene til et annet sted før du leverer dem videre. Et enkelt sikkerhetskopieringsstopp etter hver økt, på ekstern disk eller delt lagring, redder deg den dagen en disk svikter eller en fil blir overskrevet ved et uhell.
- Bruk samme navnemønster på alle episoder
- Én mappe per episode med faste undermapper
- Ta kopi før du sender noe videre
Notatene til operatøren blir for tynne
Filene alene forteller ikke hele historien. Operatøren trenger å vite hva som skjedde under opptaket: at gjesten hostet kraftig ved 23 minutter, at kameraet ble flyttet etter første pause, at en setning bør gjentas, eller at en bit helst skal kuttes bort. Uten slike notater må operatøren høre og se alt for å finne det selv.
Skriv notatene mens du tar opp, ikke etterpå. Et enkelt dokument med tidskoder og korte kommentarer er nok. Merk også hvilke deler som er gode klipp, og hvilke navn eller begreper som skrives på en bestemt måte, slik at tekster og undertitler blir riktige.
Legg inn praktisk informasjon også: hvilken mikrofon hver person brukte, om det var avvik fra planen, og hva du ønsker som sluttresultat. Dette er det som gjør at operatøren kan jobbe uten å ringe deg hver halvtime.
- Skriv tidskoder mens opptaket pågår
- Nevn avvik fra planen og hvem som brukte hvilken mikrofon
- Merk begreper og navn som må stave riktig
Gjesten får ingen forberedelse
Rutinene dine stopper ikke ved din egen stol. En gjest som kommer uten å vite hva som skal skje, bruker de første ti minuttene på å bli komfortabel, og det hører man i opptaket. Send en kort veiledning i forkant: når og hvor, hva slags klær som fungerer foran kamera, og at de bør slå av telefonen.
Fortell også hvordan selve opptaket foregår. At det er lov å ta pauser, at man kan si en setning om igjen, og at hodetelefonene er der for at de skal høre seg selv og deg. Det tar bort mye av usikkerheten og gir roligere samtaler.
Ved ankomst bruker du et par minutter på å vise gjesten stolen, mikrofonen og hvor kameraet står. La dem teste lyden sin før du trykker opptak. Gjester som har fått denne introen, snakker jevnere og holder avstanden til mikrofonen uten at du må be om det.
- Send veiledning dagen før
- Forklar at pauser og omtaker er greit
- Vis plassering og test lyden ved ankomst
Ingen avslutning av økten
Det siste punktet glemmes oftest. Opptaket stopper, alle puster ut, og så pakker man sammen uten å sjekke noe. Ta deg to minutter til å bekrefte at filene faktisk er lagret, at lengden stemmer med det du forventet, og at alle spor har lyd. Er noe feil, vet du det mens gjesten fortsatt er i rommet og kan gjøre en kort omtaker.
Noter også hva du ville gjort annerledes. Kameravinkelen som ble litt for bred, nivået som var for høyt i starten, stolen som knirket. Disse små observasjonene blir til forbedringer i neste økt, og de gir deg et bedre utgangspunkt når du skal justere sjekklisten.
Til slutt: send filer og notater samme dag, mens detaljene er friske. Utsetter du overleveringen, glemmer du nyansene, og operatøren får et dårligere grunnlag å jobbe fra.
- Bekreft filer og lengde før gjesten går
- Noter hva som bør justeres til neste gang
- Overlever samme dag
Feilene i opptaksrutiner er sjelden dramatiske. De handler om små hull: en test som ble for kort, en liste som ikke var skrevet ned, et filnavn uten mening eller notater som ble borte. Tett disse ett om gangen, og overleveringen blir en rolig avslutning på opptaket i stedet for en opprydding som tar like lang tid som selve produksjonen.