Hvorfor en sjekkliste kommer før alt annet
Mange som setter opp en videopodkast starter med utstyr og ender med rutiner av tilfeldigheter. Det går fint noen episoder, så glemmer noen å starte opptaket på ett kamera, eller filene får navn ingen forstår uken etter. En sjekkliste du har bestemt deg for på forhånd tar bort mye av dette, fordi du slipper å huske alt mens gjesten setter seg ned.
Jeg underviser i lyd og monitorering, og jeg ser det samme hos deltakerne gang på gang. De som har en kort, skriftlig liste er rolige i opptaket. De som stoler på hukommelsen bruker de første ti minuttene på å lete etter feil som egentlig var enkle å unngå.
Denne teksten er ikke selve rutinen din, men spørsmålene du bør ha svar på før du bestemmer den. Gå gjennom dem i ro og mak, gjerne med blyant i hånden, og skriv ned svarene i et dokument du kan dele med resten av teamet.
Testopptaket: hva det skal fange opp
Et testopptak er ikke en formalitet. Det skal svare på om hver mikrofon faktisk tar opp, om nivåene holder når folk blir engasjerte, og om bildet ser likt ut fra start til slutt. Ta det opp med samme oppsett og samme sittestilling som i den ekte episoden, ellers tester du noe annet.
Hold testen kort, gjerne to til tre minutter, og be deltakerne snakke både lavt og høyt. Spill den av med hodetelefoner og se den på en skjerm, ikke bare som lydbølge. Et brumm eller en refleksjon i brillene ser du først når du faktisk ser på opptaket.
Spør deg selv før du bestemmer: har vi tid til dette hver gang, eller bare første gang? Mitt råd er at en forkortet test hører med til hvert opptak, også når oppsettet ikke er endret.
- Alle mikrofoner gir signal på egen kanal
- Nivåene tåler både hvisking og latter
- Bildet er likt fra første til siste minutt
- Ingen synlig lekkasje mellom deltakerne
Selve sjekklisten under opptaket
Listen under opptaket bør være så kort at den faktisk blir brukt. Jeg anbefaler å dele den i tre deler: før gjesten kommer, når gjesten har satt seg, og rett før du trykker opptak. Hver del har noen få punkter, ikke flere.
Det som oftest glemmes er det enkleste: å slå av varsler på telefoner og maskiner, å sjekke at lagringsplassen rekker til hele episoden, og å bekrefte at alle kameraene faktisk går. Skriv dem inn som egne punkter, selv om de virker selvsagte.
Når opptaket er i gang, har du en annen jobb: å lytte. Be om at en person har hodetelefoner på og følger med på lyden, slik at et problem fanges etter ett minutt og ikke etter én time. Bestem på forhånd hvem det er.
- Varsler av, lagringsplass sjekket
- Alle kameraer og mikrofoner viser opptak
- Gjesten har hørt egen lyd i hodetelefonene
- Navn på episoden og dato er notert
Filer og navn: det operatøren åpner først
Overleveringen starter egentlig med filnavnene. En operatør eller redaktør som åpner en mappe med navn som «ny_final2» bruker tid på å gjette, og gjetting gir feil. Bestem et fast mønster før dere tar opp, for eksempel episodenummer, dato og hvilken kilde filen er.
Bestem også hvor filene legges og hvem som har tilgang. Det er et lite punkt som skaper store misforståelser når to personer tror den andre har tatt sikkerhetskopien. Skriv ned at kopi lages samme dag, og hvem som gjør det.
Spør deg selv: kunne en fremmed finne alt han trenger uten å ringe meg? Hvis svaret er nei, mangler det noe i rutinen. Tenk på mappen som en pakke som skal åpnes av noen som ikke var til stede.
- Fast mønster for navn på filer og mapper
- Én navngitt person lager sikkerhetskopi
- Mappen inneholder bare det operatøren trenger
Notatene som følger med filene
Filene alene forteller ikke hva som skjedde i rommet. Et kort notat kan spare redaktøren for en times lytting: hvor i opptaket gjesten tok en pause, hvilket kamera som hadde en feil, og hvor et avbrudd ble gjort. Skriv det mens det er friskt, helst rett etter opptaket.
Notatet trenger ikke være pent. Tidspunkter og stikkord holder, så lenge de er konkrete. «Ca. 14 min, støy fra gangen, ta om svaret» er mer nyttig enn en lang beskrivelse. Bestem et fast sted for notatet, slik at det alltid ligger sammen med filene.
Når du har brukt rutinen noen ganger, ser du hva som alltid blir med i notatene. Det er mønsteret du bør gjøre om til faste felt i en mal, slik at ingenting avhenger av hvem som har skrevet.
- Tidspunkt og stikkord for feil og pauser
- Hvilken mikrofon og hvilket kamera som ble brukt
- Ønsker om klipp eller omtaking
Spørsmålene du bør ha svart på før du bestemmer
Når listene er skrevet, er det lurt å stille noen siste spørsmål. Kan en annen person kjøre opptaket med bare listen i hånden? Vet operatøren hva han får, når han får det, og i hvilken form? Er det tydelig hvem som har ansvar hvis noe mangler?
Prøv rutinen på et ekte, men uviktig opptak først. Da ser du hvor listen er for lang, hvor den er for vag, og hvilke punkter ingen faktisk tok seg tid til. Juster etterpå, og gjør det til en vane å revidere listen etter noen episoder.
Ikke bestem deg for alt på én gang. En enkel rutine som følges hver gang slår en grundig rutine som bare brukes av og til. Start med få punkter og legg til når du ser behovet.
- Kan en annen kjøre opptaket med bare listen?
- Vet operatøren hva som leveres og når?
- Er ansvaret for sikkerhetskopi og notater tydelig?
- Har dere prøvd rutinen på et ukritisk opptak?
En god rutine for opptak og overlevering er sjelden avansert. Den består av et kort testopptak, en liste du faktisk bruker, filer med forståelige navn og notater som sier hva som skjedde. Gå gjennom punktene her, tilpass dem til ditt eget oppsett og prøv dem på et opptak som ikke betyr noe. Da vet du hva som fungerer før gjesten kommer.
