Hva ordet faktisk betyr
Monitorering betyr å lytte til lyden mens den blir tatt opp. Ordet kommer fra det engelske «monitor», å overvåke, og i et podkaststudio handler det om at du og deltakerne hører det som havner på filen, i det øyeblikket det skjer. Det er ikke det samme som å høre hverandre i rommet. Mikrofonen kan ha fanget noe helt annet enn det øret oppfatter.
Når jeg underviser, starter jeg alltid med denne forskjellen. Mange tror at hvis samtalen høres fin ut i rommet, er opptaket fint. Men en mikrofon som står for langt unna, et nivå som er satt for lavt eller en kabel som knitrer, hører du bare i hodetelefonene. Monitorering er altså kontrollen din underveis, ikke noe du gjør etterpå.
Direkte avlytting og hvorfor den ikke er nok
Mange lydkort og mikseprogrammer har det som kalles direkte avlytting. Da hører du signalet fra mikrofonen nesten uten forsinkelse, før det går inn i opptaksprogrammet. Det er behagelig, fordi du hører din egen stemme i takt med at du snakker. Uten dette begynner mange å snakke rart, for hjernen venter på å høre seg selv.
Ulempen er at direkte avlytting ikke viser deg alt. Hvis opptaksprogrammet har en feil, hvis en kanal ikke er aktivert eller filen ikke skrives, hører du likevel en fin lyd i øret. Derfor anbefaler jeg at du i testopptaket også spiller av et kort utdrag fra selve filen, slik at du vet at det du hørte i sanntid, faktisk ble lagret.
- Direkte avlytting gir lav forsinkelse
- Avspilling fra filen bekrefter at opptaket virker
Egen avlytting til hver deltaker
Det som skiller et ryddig oppsett fra et rotete, er ofte at hver deltaker har sine egne hodetelefoner og sin egen volumkontroll. Da kan vertens gjest justere seg selv uten å spørre deg om å skru opp eller ned. Du slipper også å avbryte samtalen for å løse noe som gjesten kunne rettet med en knapp.
Et annet poeng er at hodetelefoner hindrer lekkasje. Hvis gjesten hører verten gjennom en høyttaler i rommet, havner stemmen til verten også i gjestens mikrofon. Med lukkede hodetelefoner holdes lyden inne i øret, og hver mikrofon fanger bare sin egen stemme. Det gjør etterarbeidet mye enklere for den som skal redigere.
Hva du lytter etter mens du tar opp
Å monitorere er en aktivitet, ikke bare et utstyr. Du lytter etter bestemte ting, og det hjelper å vite hvilke. Først og fremst hører du etter om nivåene er jevne: ingen skal snakke så høyt at det forvrenger, og ingen så lavt at stemmen drukner i romstøy. Deretter lytter du etter brumming, klikk og knaking fra kabler.
Jeg ber deltakerne mine øve på å høre etter ting som ikke hører til samtalen: kjølevifter, en telefon som vibrerer mot bordet, tastetrykk, papir som bæres rundt. Slike lyder overser man lett når man er konsentrert om å snakke. Den som monitorerer, er stille og lytter, og kan gi et tegn til verten uten å bryte flyten i opptaket.
- Jevne nivåer uten forvrengning
- Brumming, klikk og knaking
- Lyder fra bord, telefon og klær
Vanlige misforståelser
En vanlig misforståelse er at gode hodetelefoner er det samme som gode monitorer. Hodetelefoner til musikk farger lyden og kan skjule feil. For monitorering vil du ha en nøytral lyd som viser deg det som faktisk er der, også det som ikke er pent. Det trenger ikke være dyrt, men de bør være lukkede og sitte komfortabelt i flere timer.
En annen er at monitorering bare er noe operatøren gjør. I praksis lytter verten med, og gjesten må kunne høre seg selv og verten. Jeg tegner derfor ofte et lite kart over hvem som hører hva, og legger det ved layoutkartet. Da vet alle i teamet hvilken kanal som går til hvem, og feilsøking tar minutter i stedet for en halv time.
Slik øver du i denne høsten
Nå som mørketiden nærmer seg og mange starter nye sesonger, er det et godt tidspunkt å gå gjennom monitoreringen. Sett opp oppsettet ditt, ta på hodetelefonene og ta et opptak på fem minutter der du bevisst lager små feil: snakk for tett på mikrofonen, la en kabel ligge løst, legg telefonen på bordet.
Spill deretter av filen og noter hva du hørte i sanntid og hva du bare hører nå. Forskjellen viser hvor oppmerksomheten din må øves. Gjenta øvelsen med en gjest, og la gjesten også si fra hvis noe høres rart ut på deres side. Etter noen runder blir det en naturlig del av rutinen, og du fanger problemer mens du fortsatt kan gjøre noe med dem.
- Lag små feil med vilje og lytt etter dem
- Sammenlign sanntid med avspilling fra filen
Monitorering er enkelt sagt å høre det mikrofonen hører, mens det skjer. Med egne hodetelefoner til hver deltaker, en rolig lytter og en rutine for å sjekke filen etterpå, fanger du de fleste lydproblemene før de ligger på opptaket. Det gir mindre redigering, tryggere gjester og en produksjon du kan levere videre med god samvittighet.
