Å dele én mikrofon mellom to personer
Den vanligste feilen er også den som virker mest praktisk: en enkelt mikrofon midt på bordet, med verten og gjesten lent mot den. Resultatet er at den som sitter lengst unna blir svak og romlete, mens den som sitter nærmest tar all pusting og leppesmekk. Du kan ikke rette dette opp i ettertid, for begge stemmene ligger i samme spor.
Løsningen er enkel å si og litt mer arbeid å gjøre: én mikrofon per person, hver på sitt eget lydspor. Da kan du justere nivåene hver for seg, og en operatør kan rydde i lyden uten at den ene stemmen drar den andre med seg. På kurset bygger vi dette oppsettet fra bunnen av, slik at du ser hvordan det henger sammen fra mikrofon til opptaksfil.
Det kan virke som mye utstyr for en samtale mellom to mennesker. Men en ekstra mikrofon koster langt mindre enn en opptaksdag som ikke lar seg redde, og det er den økonomien vi ber deltakerne tenke på.
- Én mikrofon og ett lydspor per person
- Ta aldri opp to stemmer i samme spor hvis du kan unngå det
For stor avstand mellom munn og mikrofon
Mange setter mikrofonen så langt unna at den ikke havner i bildet, og betaler for det med tynn lyd og mer romklang. Jo lenger fra munnen, jo mer av rommet kommer med: ekko fra vegger, summing fra en ventilator, lyden av stolen som knirker. Å skru opp forsterkningen for å kompensere gjør bare støyen høyere.
Som utgangspunkt holder du mikrofonen omtrent en hånds bredde fra munnen, litt til siden og ikke rett foran, slik at pustelyder og p-lyder ikke slår rett inn i membranen. Bruker du en mikrofonarm, kan du plassere mikrofonen lavt og ut av synsfeltet til kameraet.
Gå gjennom avstanden sammen med deltakeren før opptaket starter, og be dem si noen setninger i vanlig samtaletone. Det tar et halvt minutt og sparer deg for å oppdage problemet først når du hører opptaket i etterkant.
- Omtrent en hånds bredde fra munnen, litt på skrå
- Bruk mikrofonarm så mikrofonen ikke havner i bildet
Nivåer som stilles inn én gang og glemmes
Det er fristende å stille inn nivået mens deltakeren sier navnet sitt og så la det stå. Men folk snakker ofte høyere når de blir engasjert, og lavere når de tenker seg om. Et nivå som er riktig i sjekken kan klippe i lyden når gjesten ler, og fortsatt være for svakt når hun snakker rolig.
Be deltakeren snakke slik de kommer til å gjøre under samtalen, gjerne ved å svare på et ekte spørsmål i stedet for å telle. La toppene ligge godt under taket, slik at et plutselig utbrudd ikke blir forvrengt. Forvrengt lyd kan ikke repareres, mens for lav lyd kan ofte hentes opp.
Følg med på nivåmåleren i løpet av opptaket, ikke bare i starten. Legger du merke til at en deltaker nærmer seg taket, kan du justere i en naturlig pause og notere tidspunktet til den som skal redigere.
- Test nivå med en ekte samtale, ikke med telling
- La toppene ligge godt under taket
Lekkasje mellom deltakerne
Når to mikrofoner står tett, fanger hver av dem også stemmen til den andre, bare litt svakere og litt forsinket. Det gir en hul, flakkende lyd som er vanskelig å fjerne. Lekkasje blir verre når rommet har harde flater og når deltakerne sitter tett inntil hverandre.
Du reduserer det ved å la hver mikrofon peke mot sin egen deltaker og vekk fra den andre, og ved å holde mikrofonen nær nok til at den kan stå på lavt nivå. En liten økning i avstanden mellom stolene hjelper også, så lenge det ikke går ut over bildet.
Et enkelt kontrolltrekk er å la den ene deltakeren være stille mens den andre snakker, og se om den stille mikrofonen likevel viser utslag. Er utslaget tydelig, flytt eller vri mikrofonen før du begynner, ikke etterpå.
- La mikrofonen peke mot egen deltaker
- Test lekkasje ved å la den ene være stille
Å hoppe over støysjekken i rommet
Du hører ikke alltid støyen i rommet selv, fordi hjernen filtrerer den bort. Kjøleskap, varmepumpe, et vindu mot veien og en telefon som vibrerer mot bordplaten kommer likevel tydelig fram i en mikrofon. Det er særlig ubehagelig når støyen er jevn, for da blir den en del av hele opptaket.
Ta ti sekunder med stillhet i rommet før hver opptaksdag, og hør på det i hodetelefonene med full konsentrasjon. Skru av det som kan skrus av, legg telefoner med skjermen ned i en annen etasje, og lukk dører og vinduer.
Notér hva du fant og hva du gjorde med det. Neste gang du eller noen andre setter opp rommet, slipper dere å begynne på nytt, og operatøren vet hva som kan ligge igjen i bakgrunnen.
- Ti sekunders stillhet før hvert opptak
- Telefoner ut av rommet eller i flymodus
Hva vi gjør på kurset
På kurset øver deltakerne på nettopp disse tingene med egne mikrofoner i et reelt oppsett. Du setter opp, tester, hører på resultatet og retter opp, og gjør det flere ganger til rutinen sitter. Det er sjelden de store tekniske valgene som gjør forskjellen, men små, gjentatte kontroller.
Vi ber også deltakerne skrive ned oppsettet sitt som en kort sjekkliste: avstand, nivå, retning, støy. Den følger med når opptaket overleveres til en operatør, og gjør det lettere for den som tar over å forstå hva som ble gjort og hvorfor.
Du trenger ikke dyrt utstyr for å følge dette. Det viktigste er å kjenne oppsettet ditt godt nok til å se når noe ikke stemmer, og å ta deg tid til å sjekke før du trykker opptak.
De fleste mikrofonfeil handler ikke om utstyret, men om små valg som ikke ble kontrollert før opptaket startet. Én mikrofon per person, rimelig avstand, nivåer testet i en ekte samtale og en rask runde med stillhet i rommet fjerner det meste. Skriv ned det du gjør, og la sjekklisten følge opptaket videre til den som skal redigere.
